Et vanlig argument mot dyrs rettigheter er at det er forskjell på teori og praksis, og at vi som jobber for dyrenes beste må forholde oss realistisk til dagens situasjon, og kun gjøre det som er mulig. Det er mange som liker å framstille en verden uten bruk av andre arter som noe urealistisk og uoppnåelig, men det som er så fint med den abolisjonistiske tilnærmingen, er at den faktisk er en teori som i stor grad tar opp alt det praktiske hver og en kan gjøre for saken hver eneste dag. Det praktiske her blir veganisme, og man kan si at der abolisjonisme er teorien, er veganisme praksisen.
Å innføre abolisjonisme i eget liv
Det snakkes om å innføre abolisjonisme i eget liv, og det betyr kort sagt veganisme. Det er ofte forbundet med en spesiell plantebasert diett, men det betegner egentlig en hel livsstil hvor en søker å unngå bruk av dyr så langt det er mulig.
Vegan Society i Storbritannia definerer veganisme slik:
Ordet veganisme betegner en filosofi og en levemåte som søker å ekskludere — så langt det er mulig og praktisk — alle former for utnytting av og grusomhet mot dyr for mat, klær eller andre formål; og som derved fremmer utviklingen og bruken av dyrefrie alternativer til det beste for mennesker, dyr og miljøet. For dietten sin del betyr det å gå bort ifra alle produkter som er lagd helt eller delvis av dyr.
Tanken er så enkel som å la ens etiske prinsipper vise gjennom ens handlinger. Dette kan lett tolkes som kun symbolsk, men det er også et viktig praktisk grep, for jo flere som begynner å ta disse valgene, jo mer vil det sette spor i samfunnet. Altså, hvis flere unnlater å bruke produkter som er testet på ikke-menneskelige dyr, jo mindre inntjeningspotensiale har de som benytter seg av slike metoder, og de vil på sikt måtte gå over til nye og dyrevennlige (les: dyrefrie) alternativer. Det samme gjelder for andre områder der dyr brukes.
I vårt samfunn er det dessverre slik at bruken av ikke-menneskelige dyr er så omfattende, at om vi skal være en del av samfunnet, er det umulig å leve 100% vegansk, da alle medisiner er testa på dyr, mye plantemat er dyrket med kumøkk som gjødsel, bussen kan ha skinnseter, ulike gjenstander kan være limt sammen med animalsk basert lim uten at det står oppført på emballasjen og slik fortsetter det. Her er det likevel viktig å ikke bli motløs, fordi ved å endre våre vaner der det faktisk er praktisk mulig, kan vi gjøre enormt mye.
Hva innebærer veganisme helt konkret?
-
Å velge en plantebasert diett, altså uten kjøtt, fisk og skalldyr, egg, melk, honning og biprodukter fra dette.
-
Å velge klær av plantebaserte eller syntetiske fibre, altså uten ull, dun, pels, natursilke og skinn.
-
Å velge produkter som ikke er testet på dyr, for eksempel kosmetikk og rengjøringsprodukter.
-
Å velge former for underholdning uten ikke-menneskelige dyr. Man avstår dermed fra dyrehager, tyrefektning, hesteløp, sirkus med dyr, saueklippingsmesterskap, sportsfiske, hundekamper og liknende.
-
Å avstå fra å støtte institusjoner som avler fram nye domestiserte dyr, som kjæledyr.
… så langt det er mulig!
Språket vårt
Det kan også innebære å forandre måten en snakker om andre dyr på. Legg merke til at jeg for eksempel nå skrev andre dyr i stedet for kun dyr. Jeg bruker også begrepet ikke-menneskelige dyr ofte, for å markere at jeg søker å unngå dette klare skillet mellom mennesket og dyr, tanken om oss og dem, som jo støtter opp under holdningen om at mennesket er enestående på en måte som gir oss rett til å bruke alle andre til vårt formål. Når en først er blitt oppmerksom på at språket er en maktfaktor, vil en legge til at språket slik det brukes i dag er veldig negativt overfor andre arter. Tenk over disse setningene: “Han ble behandlet som et dyr”, “de ble behandlet verre enn dyr”, “vi slår to fluer i en smekk”, “det er flere måter å flå en katt”, “din fuglehjerne/hønsehjerne!”, “din gris!”. Legg også merke til hvordan individer fra andre arter, selv der vi kjenner til deres navn eller kjønn, ofte konsekvent omtales som den eller det, altså som en ting.
