Hjemmelaget rotte- og musemat

Jeg har brukt tid på å finpusse oppskriften min på en plantebasert rotte- og museblanding, og jeg kommer sikkert til å revidere den noen ganger, men her er altså oppskriften jeg bruker å gi til de – i utgangspunktet omnivore, men nå heltidsplantespisende - smågnagerne som bor hos meg. De har en skål med denne korn- og frøblandingen stående igjennom hele døgnet, og den fylles på ved behov, og så får de en skål med ferskmat til middag hver kveld.

Korn- og frøblandingen

3 kilo like mengder med flak av rug, bygg, havre og hvete, evt. Axa 4korn
1 pk RugFras (Quaker)
1 pk Weetabix minis
500 g ristede soyaflak
250 g hirseflak
250 g quinoaflak
250 g bokhveteflak
125 g hampfrø
125 g solsikkefrø eller gresskarkjerner
125 g sesamfrø

250-500 g valgfritt, for eksempel: Fullkornspasta (tørr), tørkede tranebær e.a. usukret frukt, puffet havre, puffet ris, fullkornsknekkebrød i biter, cornflakes.

Om blandingen
Blandingen må lagres i en lufttett beholder, jeg bruker en lagringskasse med lokk og klemmer kjøpt på EuroPris. Ikke lag opp mer enn det som vil spises opp i løpet av tre måneder. Frokostblandingene kan byttes ut med lik mengde flak av korn, eller andre fullkornblandinger med et lavt innhold av sukker og salt. Jeg bruker disse for å gi litt variasjon. Hveten kan byttes ut med mer av de andre kornslagene hvis blandingen er til mus (Mus musculus), eller der noen har hveteallergi. Siden det er små frø i blandingen, er det viktig å med jevne mellomrom røre godt, slik at ikke alle småfrøene legger seg på bunnen. Blandingen er rimelig proteinrik, og mengde soya kan justeres til eldre rotter og mus, eller ved tilfeller av nyreproblemer.

Ferskmat
Alle smågnagerne hos meg får en stor skål med ferskmat hver dag, som jeg lager samtidig med min egen middag. De får biter av 3-6 ulike typer (rå) grønnsaker og frukt pluss litt av min middag hvis den er rottevennlig (uten løk, lite salt og krydder). Jeg varierer også med havgregrøt, kokt ris, babymat fra glass, kokt potet etc. “Proteinmat” får de ett par ganger i uka, i form av kokte linser, grønne erter, kikerter, bønner eller naturell tofu.

Veganmat over nettet

Jeg fikk en forespørsel fra Elin om å skrive litt om hvor man kan få tak på vegansk mat over nett. Tidligere har jeg skrevet om hvor man kan kjøpe dyrevennlige klær og menstruasjonsprodukter, og jeg tar fremdeles imot gode tips. 

Kinsarvik Naturkost
Kinsarvik er godt kjent for mange vegetarianere, både med sin nettbutikk og den relativt stappfulle butikken i Bergen sentrum. De har alt fra kosttilskudd, kosmetikk og rengjøringsmidler til allverdens av dagligvarer. For veganere som bestiller langveisfra blir det kanskje særlig aktuelt med det rike utvalget av belgfrukter, TVP Mince, No Egg og ulike typer hermetikk. De selger også mange ulike ferske soyaprodukter, men jeg er usikker på hvordan det blir å sende. Harde tofuoster, soyamelk og soyadesserter burde gå i orden.

Vegan Store
En britisk og åpenbart vegansk nettbutikk, med mange ulike varer, og med et ganske stort utvalg av veganske tørrvarer. Man finner blant annet flere typer eggerstatninger, diverse kakemikser (mange er også glutenfrie) og til og med en vegansk “honning” laget av frukt. Vi finner også en ganske stor avdeling for plantebasert vingummi og annet godteri, som jo mange veganere savner her i Norge.

Animal Aid Shop
Dette er butikken til den britiske organisasjonen Animal Aid. De selger mange ulike ting som kan være relevant for veganere; Klær, kosmetikk, bøker og ikke minst sjokolade! De har både ulike typer melkefri konfekt, som jeg ikke har funnet noe sted i Norge, og et rimelig stort utvalg av sjokoladeplater, deriblant rå sjokolade. Vinen de selger sender de dessverre ikke til Norge.

Healthspan
Dette er en britisk nettbutikk med masser av kosttilskudd, og en egen kategori for vegetarianere. Her får vi blant annet kjøpt vegetarisk multivitaminmineral og plantebasert omega-3 – enten i form av algekapsler eller linfrøoljekapsler. Alle kapslene er selvfølgelig gelatinfrie. Portoen er rimelig, og de sender hver ting for seg slik at vi slipper tollen.

Vegan Essentials
Dette er en amerikansk nettbutikk med et stort spekter av varer, og da selvfølgelig en liten seksjon for mat og godteri, men det er selvfølgelig ikke alt som egner seg å sende helt til Norge.

Sånn helt på tampen kan jeg også tipse om Veggiepets, en britisk nettbutikk for lakto-ovo-vegetarisk og vegansk mat til hunder, katter, kaniner, rotter, villfugler m.m. (Jeg kommer forresten til å legge ut oppskrift på min veganske rotte- og museblanding om ikke så lenge, men den må finpusses litt først.)

Vanskelig vegetarianisme (igjen!)

Når jeg snakker med folk om dyrs rettigheter og vegetarianisme er mine samtalepartnere som regel ganske raske med å forklare hvorfor de ikke kan bli veganere, men til tross for at de virker å selv være overbevist om at det er rent umulig for dem å gå over til en vegansk livsstil klarer de sjelden å overbevise meg. Nå er det selvfølgelig ikke opp til meg  å bestemme over andres liv, men jeg kan komme med motsvar til deres innvendinger. I oktober i fjor tok jeg opp dette emnet, men siden jeg jo har utviklet meg litt siden den tid, vil jeg gjerne benytte anledningen til å på nytt ta for meg de vanligste grunnene for hvorfor veganisme visstnok skal være veldig kjempevanskelig:

Jeg er ikke nevneverdig glad i dyr / Jeg har andre hjertesaker
Du trenger ikke være noe særlig begeistra for andre arter for å respektere deres grunnleggende moralske rett til ikke å bli behandlet som andres eiendom, like lite som du trenger å like barn for å støtte opp under barns rettigheter. Det fine med veganisme er at det ikke nødvendigvis dreier seg om å bedrive helt nye aktiviteter, men om å ta bedre valg i hverdagen: I stedet for å spise kjøtt, egg og melk velger vi plantebaserte alternativer. I stedet for å fortsette å velge animalske fibre å kle oss i, velger vi plantefibre eller syntetiske. I stedet for å velge kosmetikk som er testet på dyr, velger vi produkter fra firmaer med en bedre dyreetisk profil. Det eneste du trenger å gjøre er å avse noen timer til å sette deg inn i kostholdsprinsippene, muligens finne fram til noen nye oppskrifter, undersøke hvilke produkter som er veganske og hvilke som ikke er det, og så er du i gang og kan vie resten av tiden din til å gjøre akkurat hva du vil – enten det er andre politiske saker, hekling eller Star Wars-maraton. Vi må alle spise og kle på oss om morgenen, så hvorfor ikke velge noe som også gjør noe godt for andre? 

Ingen av vennene mine er veggiser, og det vil bare skape dårlig stemning i forhold til familie og venner.
Det kan godt være at du vil møte negative reaksjoner på valget ditt, og noen vil kanskje kreve litt tid for å venne seg til det nye, men de vennene som er verdt å ha vil akseptere deg for at du står for det du tror på. Hvis du er nervøs for å dra på besøk til altetere, kan du gjerne spørre om du skal ta med egen mat som du eventuelt kan dele med de andre, eller om du kanskje skal komme tidlig for å hjelpe til med maten. Jeg har sett at det hjelper å være åpen og ærlig, svare på alle spørsmål, men unngå å diskutere veganisme og dyrs rettigheter ved middagsbordet.

Kjøtt, egg og melk har viktige næringsstoffer som kroppen trenger
Det er veldig mange myter rundt mat, og det er ikke mangel på de som forteller at vegetarianere må spise proteinerstatninger og hive innpå med tonnevis av piller, noe som selvfølgelig ikke er sant. Vi kan få dekket alle våre ernæringsbehov gjennom plantekost, og det viser seg faktisk at de mangelsykdommene som forekommer oftest blant veganere er akkurat de samme som forekommer hos resten av (den altetende) befolkningen. De kosttilskuddene som anbefales for veganere, er noe veldig mange flere enn plantespisere kan ha godt av å ta. Du trenger selvfølgelig å sette deg inn i vegansk ernæring, og til det kan jeg foreslå Vegansidens informasjon om næringsstoffer, Vegan Health og boka Becoming Vegan.

Jeg liker å spise variert
Samme her, og jeg har faktisk aldri spist så variert og godt som jeg gjør i dag, og slik er det også med alle de andre vegetarianerne jeg kjenner til. Når vi lukker oss for noen muligheter i matveien, vil mange av oss automatisk oppsøke nye muligheter, og slik driste oss til å prøve retter og ingredienser som ville virka veldig skummelt for oss tidligere. En diett uten egg, melk, honning og kjøtt er slettes ikke mangelfull, men hvis du er i tvil kan jeg gjerne anbefale noen kokebøker?

Mennesket er skapt for å spise kjøtt / Vi har en lang tradisjon for å spise kjøtt
Mennesket er en omnivor, hvilket vil si at kroppen vår er tilpasset mat fra både animalske og vegetabilske kilder, men det betyr ikke at vi må spise kjøtt, melk eller egg. Vi kan få alt vi trenger fra plantekilder. Jeg er ikke blant de som benekter at mennesket har spist kjøtt, og at det har vært nødvendig, men det er det ikke lenger, vi kan velge, og da mener jeg at vi må ta de valgene som volder minst smerte. Det at vi har drevet med en aktivitet lenge, betyr ikke at det nødvendigvis er positivt. Veldig mange fæle skikker er blitt forsvart ut i fra tradisjon og historie, som for eksempel menneskeslaveri og kvinnediskriminering.

Det er dyrt å spise vegetarisk
Jeg lar meg stadig overraske over hvor stor variasjon det er mellom ulike veganere når det gjelder hvor mye penger de bruker på mat, og da snakker vi om mennesker som spiser godt og variert. Jeg er blant de som bruker over gjennomsnittlig mye penger – i forhold til andre på min alder – på mat, men det gjorde jeg tidligere også, og mange andre vegetarianere forteller meg at de i dag bruker mindre penger enn da de var altetende. Det handler med andre ord om hva man gjør det til, og hvor flink en er til å planlegge innkjøp og benytte seg av tilbud. Med det sagt er gjerne erstatningsprodukter mer kostbare, men soyakjøtt er heller ikke nødvendig, og det meste er til gjengjeld rimeligere enn økologisk produsert og såkalt dyrevennlig kjøtt, egg og melk.

Jeg er altfor glad i ost til å bli veggis
Personlige matpreferanser er en lite holdbar grunn for å ikke ta andre sansende veseners lidelse på alvor. Hvis du opplever det å gi opp ost som lettere traumatisk, kan du vente med selve osten, men droppe alt det andre av animalsk opprinnelse, som du ikke har et like nært forhold til, og så ta for deg osten når du føler deg klar for det. Eventuelt kan du satse på en gradvis nedtrapping, og prøve å spise ost litt sjeldnere, eller bruke mindre av det når du så bruker det. Prøv også om soyaalternativene faller i smak. Det samme gjelder også andre animalske varer.

Jeg liker ikke grønnsaker
Med fare for å høres litt ugrei ut, så er det et problem uavhengig av om du er vegetarianer eller ikke. Det er rimelig godt veldokumentert at kroppen vår har godt av grønnsaker, frukt og bær, og det kan derfor være lurt å prøve å sette seg noen nye mål der. Enkelte steder finnes det også kurs for særdeles kresne mennesker. Nå er jeg også kresen, og man trenger ikke like alt, men om man knapt nok klarer å spise noe annet enn brød og kjøtt, da er det absolutt noe du bør prøve å endre på.

Med det sagt var jeg skeptisk til å kutte ut egg og melk fordi jeg ikke kunne fordra bønner, så jeg forstår også problemstillingen. Jeg jobba gradvis med å venne meg til smaken, og prøvde oppskrifter hvor jeg kunne kamuflere bønnene (som å purere dem i supper), og etter hvert satte jeg større og større pris på disse merkelige sakene. Vi må også huske på at smaksløkene våre endrer seg når vi går over til en ny diett, noe som hjelper bønneskeptikerne.

Jeg tåler ikke soya
Til tross for at mange vegetarianere er storforbrukere av soyaprodukter er det ikke nødvendig å verken tåle eller like soyaprodukter. Ja, det er en god kilde til proteiner, men man kan klare seg godt uten. Selvfølgelig blir utvalget av erstatningsprodukter noe begrenset, men det vil fortsatt være muligheter; Man kan bruke ris-, havre-, mandel-, eller quinoamelk i stedet for soyamelk, bruke seitan i stedet for tofu, bruke ris- eller havreis, mandelsmør, bare for å nevne noen eksempler. Erstatningsprodukter er heller ikke nødvendig, selv om mange syns det er trivelig å bruke nå og da.

Det er for dårlig utvalg på vegetarmat der jeg bor
For å spise godt trenger du grønnsaker, frukt, korn, nøtter, grønnsaksoljer og belgfrukter. Alt dette vil du finne i vanlige og beskjedne matbutikker. Naturligvis vil mange veggiser føle seg mer komfortable i litt større supermarkeder med et litt større utvalg, men alt en trenger vil være tilgjengelig selv i mindre byer. Er det ikke det, kan mye bestilles over internett, som for eksempel Kinsarvik Naturkost. Jeg har bodd i Molde, og handlet på en liten Bunnpris-butikk, og ville klart å spise godt på utvalget i denne butikken.

Jeg trenger medisiner, og de er testet på dyr.
Det er dessverre slik at alle medisiner er testet på dyr, men jeg kjenner ikke en eneste seriøs aktør som hevder at noen som er syk skal unnlate å ta medisiner. Joda, vi har vel alle hørt at Ingrid Newkirk ikke vil ta HIV-medisiner om hun skulle  bli smittet, men om hun er en seriøs aktør eller ikke kan diskuteres. Det er fortsatt veldig mye annet du kan gjøre, og bra er det.

Det er vanskelig å få tak i vegansk kosmetikk og rengjøringsmidler, og det er dyrt.
Det krever litt mer enn å bare plukke hva som helst ned fra butikkhylla, det gjør det, men spiller det så stor rolle? Er det ikke fint at ved å bruke bittelitt tid på å sette oss inn i noe, så kan vi være med på å skape endring? Jeg synes i hvert fall det. Men, hvis du er som meg, og vant til å velge det billigste, vil det koste litt mer enn før. Samtidig er det klart at om man bor på et lite sted, uten tilgang til utvalget på nettet, kan det være noe vanskeligere. Heldigvis er det rimelige kosmetikkmerket Simple vegant, og selges i de fleste dagligvareforretninger, og Vita har nylig begynt å føre serien Green People. Likevel, hvis du ikke har råd til dyrere alternativer, så har du ikke råd til det, og da fortsetter du med det du faktisk kan gjøre, og gleder deg over det.

Når det gjelder rengjøringsmidler, kan du lage mye selv, og du vil antakeligvis spare litt penger på det. Du vil også få mange nyttige tips om du spør andre veganere hva de bruker.

Jeg har ikke tid til å planlegge måltidene mine.
Hvis du har tid til å spise kjøtt, egg og melk, har du tid til å spise plantekost. Ja, du må sette av noen timer slik at du har god nok kunnskap om hva du bør få i deg, men hvem kan med hånda på hjertet fortelle meg at de ikke kan avse noen timer en ettermiddag, eller en halvtime om kvelden spredt over noen ukers tid?

Det er ikke belegg for vegetarianisme innenfor religionen min
Meg bekjent har alle de større religionene i det minste visse mindre grupperinger med vegetarianere, og selv der det er tradisjon for kjøtt er det heller få som viser til noen direkte påbud om å spise kjøtt, egg melk. De fleste av oss gjør ting som vi ikke finner belegg for innenfor eldre religiøse tekster, uten at det nødvendigvis trenger å stride med de sentrale verdiene innenfor denne religionen. Sa Jesus noe om å bruke internett kanskje?

Planter kan også føle
Det er det rimelig sterk uenighet om, men la oss si at planter faktisk er sansende, vi vil likevel måtte drepe færre planter for å fø en vegetarianer enn for å fø på en alteter, på grunn av det store næringstapet mellom leddene i næringskjeden. Det er derfor klart at uansett hvordan man vrir og vender på det volder man mindre skade med en vegansk livsstil.

Dyr spiser dyr
Nja, ikke alle, men det er egentlig ikke poenget. Forskjellen mellom et menneske og en løve er at vi faktisk har et valg, vi kan velge å ikke drepe, og likevel mette våre behov, det kan ikke Simba.

 

Hva er dine innvendinger?

“Hva med de som ikke kan?”

Et ganske vanlig argument mot abolisjonisme er at ikke alle har muligheten til å praktisere veganisme, og at jeg med mine meningsfeller dermed ikke kan omtale det som en nødvendighet for de som tar dyrs interesser på alvor. Dette argumentet er et som dukker opp særlig over internett, og jeg vil derfor snakke litt om akkurat dette. Jeg tror det er viktig å understreke at  veganisme handler om å forsøke å leve et liv uten bruk av dyr så langt det er mulig. Fordi samfunnet vårt er som det er, og fordi vi jo lever med ulike forutsetninger, vil dette medføre at noen veganere lever mindre dyrefritt enn andre, men det viktigste er at man forsøker.

Mange mennesker lever livet i fattigdom, som medfører at de ikke har like mange valgmuligheter. De kan spise det de får gjennom veledighet, eller gå sultne. Andre har jobb, men tjener ikke nok til  å kunne gjøre annet enn å ”velge” det aller billigste, uavhengig av hva akkurat dette er. Fordi jeg også anerkjenner menneskets interesse i eget liv, anerkjenner jeg disse menneskenes rett til  spise, selv om denne maten er laget av animalske ingredienser. Her mener jeg at problemet ikke er at disse menneskene ikke spiser vegetarisk, men at vi har strukturer i verdenssamfunnet som gjør at svært mange mennesker lever i fattigdom, og ikke har noen reell mulighet for å ta slike valg for seg selv.

I diskusjoner er det populært blant abolisjonismens meningsmotstandere å trekke fram disse menneskene, de som ikke har mulighet til å velge veganisme. Her vil jeg ikke bare minne om det jeg skrev ovenfor, men også understreke hvilket medium jeg har valgt for å ytre mine meninger om vår bruk av dyr: Nemlig internett! Du som nå leser min blogg er fantastisk heldig. Ikke fordi du leser akkurat mine tekster (det får da være måte på), men fordi du har alle de ressursene som er nødvendig for å lese disse:

• Du kan lese.
• Du har tid til å lese, altså til å gjøre noe annet enn å arbeide for å dekke deg og din families grunnleggende behov.
• Du har tilgang til strøm.
• Du har tilgang til en datamaskin med internett, med alle verktøyene og nye ressursene det innebærer.
• Du har økonomi til å bruke penger på internettilkobling. Om du ikke har økonomi til å være tilkoblet hjemme, lever du et sted hvor dette tilrettelegges for deg på andre steder.

Du er som sagt heldig! Du må gjerne gjøre alt du kan for å tale de mindre ressurssterke menneskers sak, men det er simpelt å bruke disse menneskenes vanskelige livsvilkår som et argument for at resten av oss ikke skal måtte ta ansvar for vår egen bruk av andre individer. Vi kan ikke bruke andre menneskers lidelse for å rettferdiggjøre den  lidelsen vi påfører de ikke-menneskelige dyrene vi bruker.

For ett par dager siden skrev jeg om veganisme som medfølelse og anstendighet, og jeg avslutter her i dag med å også understreke hvilket privilegium det er for oss å kunne leve ut denne medfølelsen. De som har ressurser til å lese denne teksten har også ressurser til å ta det første steget mot veganisme, som kun er vanskelig i den grad det gjøre til et hinder eller offer. Noen tar overgangen fra én dag til en annen, mens andre trenger mer tid, og det er helt i orden. Vi kan om vi vil.

“Hva gjør jeg med skinnskoene mine?”

Noe som ofte snakkes om er hva vi bør gjøre med det vi har av animalske produkter fra “vårt tidligere liv”. Det finnes mange meninger om dette, men de fleste jeg har snakket med er enige i at det her er mer snakk om hva vi rent personlig er komfortable med, snarere enn et spørsmål om rett og galt.

Jeg har valgt å beholde mine ting; Skinnsko, ullpledd, ulljakker, dagsplanlegger i skinn og så videre. Grunnen til at jeg gjør dette tar utgangspunkt i det faktum at skaden alt er skjedd; Jeg har allerede med hjelp av det jeg betalte for disse tingene, støttet opp under næringer som utnytter dyr, og jeg befestet meg som en som synes dette er helt i orden. Denne skaden rettes ikke opp igjen ved å kaste disse produktene. Ingen liv reddes, ingen får bedre levekår, ingen får trøst, ingenting.

Hadde jeg kasta disse tingene hadde jeg også måttet erstatte dem. Fordi jeg er opptatt av å leve bærekraftig, mener jeg det vil være unødvendig å kaste til side fullt brukbare ting – som jeg alt har kjøpt – når dette ikke bare har en økonomisk kostnad for meg, men aller viktigst, også en miljøkostnad som angår alle. Som vi alle vet er det de viltlevende ikke-menneskelige dyrene som betaler den største prisen for de menneskeskapte miljøødeleggelsene. Jeg mener derfor at -med tanke på at jeg alt har støttet opp under bruk og drap av dyr - jeg i det minste bør ta de valg jeg kan for å ikke skape mer ødeleggelse. Jeg vil derfor vente til jeg ikke lenger kan bruke disse tingene med å faktisk erstatte dem, og når den tid kommer vil jeg gå for dyrevennlige alternativer – altså, det som ikke har vært del av et dyr!

Jeg tenker også på hva det vil koste å erstatte disse tingene i penger. Om jeg sier at det ville kosta meg omtrent 2000 kroner for alt, kan jeg så spørre videre; Hvis jeg har to tusen kroner jeg kan bruke for å hjelpe ikke-menneskelige dyr, hvor bør jeg da plassere dem for at de skal gjøre mest nytte for seg? I mitt hode tenker jeg at jeg vil få gjort mye, mye mer for ikke-menneskelige dyr, ved å støtte opp under tiltak som Peaceful Prairie Sanctuary eller Dyrebeskyttelsens utestasjoner for katter enn ved å kjøpe nye stoffsko. (Se blogginnlegget Støtt gode tiltak for mer informasjon om ulike gode tiltak.)

Med det sagt mener jeg ikke å si at det er galt av de som finner ut at de ikke klarer å fortsette å bruke det de måtte ha igjen fra tidligere, for det er som sagt noe enhver må finne ut av for seg selv, men jeg har likevel én klar oppfordring til de som velger å kvitte seg med disse tingene; For all del ikke selg det, men kast det heller! Når vi selger ull, skinn, pels og natursilke – uavhengig av grunn – tilrettelegger vi tross alt for kjøp av animalske produkter, og bidrar til å støtte opp under etterspørselen av de produktene vi i utgangspunktet holder oss unna.

Å bo med en omnivor

I mitt fravær fra bloggen har det hopet seg opp spørsmål og problemstillinger jeg ikke har hatt anledning til å kommentere. Noen er blitt stilt meg personlig, mens andre har dukket opp på diverse foraer. Mange av disse har hatt å gjøre med hvordan det er å bo med en omnivor, og jeg tenkte derfor det kunne være greit å lage et spørsmål-og-svar-innlegg om akkurat dette. For de som ikke har fått det med seg: Samboeren min er alteter.

Du som bor med en kjøtteter, tvinger du han til å spise vegetarmat?
Jeg har verken anledning eller ønske om å bedrive tvang, så nei, det gjør jeg ikke. Det er riktignok jeg som planlegger middagene, så det blir naturlig nok noen rene vegetarmåltider i uka på han, men som regel lager jeg en grønnsaksbasert hovedrett, som saboeren min så har sitt eget tilbehør til. Alternativt spiser begge det samme tilbehøret, mens resten er ulikt. Uansett spiser vi sammen, men unngår å kommentere hverandres mat.

Har dere hvert deres sett med kjøkkenutstyr?
Nei, men vi vasker ting mellom bruk – som vi jo ville gjort uansett. Når vi lager mat har det hendt at samboeren min har brukt samme gaffel til å røre i hans mat som i min, og jeg prøver å unngå at det skjer, men jeg unnlater ikke å spise maten min fordi det kanskje har kommet ett par uvedkomne dråper i den.

Er det ikke hyklerisk å snakke om å gjøre ens eget hjem fritt for bruk av dyr når en bor med andre som fortsatt bruker slike produkter?
Jeg kan se hvordan man kan trekke den slutningen, men jeg opplever det ikke slik. Rent bokstavelig skurrer det, men i stedet for å si “eget hjem” kan man like godt si “eget liv”. Jeg kan kun ta ansvar for meg selv, og jeg har ikke tenkt til å ta avstand fra andre mennesker fordi de ikke er av samme overbevisning som meg, og da særlig med tanke på at det tok meg – en selverklært dyrevenn – 23 år før jeg engang begynte å ta tak i disse problemstillingene selv.

Er det noen fordeler med å bo med en omnivor?
Jeg ser mange koselige fordeler med å bo med denne ene, bestemte omnivoren, men sånn generelt følte vel at det lå litt større press på meg i det å skulle vise min skeptiker at jeg kunne lage bra mat basert på planteføde, så jeg har nok prøvd litt hardere enn jeg ellers ville gjort, og gjør det fortsatt, noe jeg har tjent på i form av bedre og mer variert mat.

Blir du noen ganger fristet av maten hans?
Ikke for mer eller mindre rene animalske produkter, men noen ting hadde vært lettere å ha hatt “ute av syn – ute av sinn” for å si det sånn. Det finnes jo allverdens alternativer, men noen ganger skulle jeg ønske at Norge hadde hatt litt flere av disse alternativene, men det er bare sånn det er.

Hva slags vegetarmat syns han det er greit å spise?
Den rene vegetarmåltidene vi spiser sammen (mine blir jo alltid det) er retter vi like gjerne kunne spist før jeg ble veggis. Utpregede vegetarretter, slik som mat med soyaprodukter eller mye linser og bønner synes han ikke noe særlig om. For meg blir det viktig å huske på at mine smaksløker har endret seg betraktelig på bare noen måneder, og det vil være urettferdig av meg å prakke på han mat ikke engang jeg ville likt da jeg var omnivor. Vegetarrettene “våre” blir som regel ulike grønnsakssupper med godt brød til, ratatouille med bakte potetbåter eller brød, wok med cashewnøtter og ris/risnudler, pasta med en fyldig tomatsaus eller en godt krydret dal (linseunntaket!).

Bildet er lånt fra FreeDigitalPhotos.net.