Jeg får ofte høre at det er urealistisk å tro at menneskesamfunnet noen gang vil bli vegansk. Jeg får høre at fordi det fortsatt er såpass mange mennesker som ikke anerkjenner de ikke-menneskelige dyrenes egenverdi, og da ikke er villig til å slutte å bruke dem, vil vi gjøre mer for dyrene ved å gjøre bruken bedre. Dettte skriver jeg mye om, og for alle som har fulgt med på bloggen, vil det være åpenbart at jeg mener dette standpunktet er feil; Dyrevern hjelper ikke dyrene, det legitimerer videre bruk, gir folk bedre samvittighet for å bruke dyr og effektiviserer driften slik at enda flere dyr må lide. Dette er imidlertid ikke hva jeg skal skrive om i dag, når jeg skal vise hvorfor det at målet kan virke uoppnåelig ikke bør hindre oss i å jobbe for abolisjonisme:
Rett og galt
For de av oss som tror at det finnes en allmenngyldig moral, er det åpenbart at antallet som utfører en handling ikke er det som avgjør om denne handlingen er god eller ikke. Voldens tilstedeværelse i vårt samfunn er enorm - mennesker drepes hver dag, kvinner voldtas, barn slås – men de færreste mener at vi bare skal akseptere denne volden. Vi hører aldri noen som hevder at når barnemishandling er så utbredt, bør vi heller satse på å gjøre volden som rettes mot dem mer human, siden det virker urealistisk at barnemishandling vil opphøre. Det finnes ingen slike kampanjer for barn, men det florerer av de som rettes mot vår bruk av dyr.
Moral er ikke pragmatisk. Vi kan ta pragmatiske hensyn i forhold til virkemidlene vi skal bruke overfor denne volden, men ikke i den grad det går på tvers av våre verdier. Om vi anser vold rettet mot andre dyr som galt, er den like gal om det fører til litt smerte eller mye. Hvis vi ønsker å nå et samfunn hvor dyr ikke brukes, kan vi ikke bruke virkemidler som tillater bruk.
Ting tar tid
Jeg påstår på ingen måte at vårt samfunn ikke har langt igjen før det er et godt samfunn, men vi har også gjort mange framskritt. I vår rettsstat har vi drøssevis av rettigheter som mange av oss tar for gitt i det daglige, men det er ikke lenge siden disse var ikke-eksisterende og høyt etterlengtede. Jeg snakker om allmenn stemmerett som inkluderer begge kjønn, alle menneskers rett til å ikke være andres eiendom uavhengig av etnisk opprinnelse, rett til medisinsk behandling og slik fortsetter det. Disse juridiske rettighetene ble ikke innført over natta, og det vil være naivt å tro at vi skal kunne innlemme også ikke-menneskelige dyr inn i det moralske fellesskapet med det første, men historien viser oss at det at noe er tidkrevende likevel ikke gjør det umulig.
Jeg vil også understreke dette jeg har skrevet om før, at da menneskeslaveriet i sin tid ble diskutert i Amerika, var det tre standpunkt innenfor debatten: De som ville videreføre slaveriet, de som ville videreføre slaveriet men bedre slavenes vern mot unødvendig vold, og de som ville avskaffe slaveriet i sin helhet. Noe annet enn sistnevnte vil være utenkelig for de fleste av oss i dag, men i sin tid ble det framstilt som utopisk og noen ganger regelrett latterlig. I dag vil vi også fordømme vernsstandpunktet i forhold til menneskeslaveriet, til tross for at det er vernsstandpunktet flest mennesker støtter i forhold til vår bruk av dyr. Det er et tankekors.
Din tilstedeværelse er uvurderlig
Det er ingen hemmelighet at jeg trekker stor inspirasjon fra Gandhi, og et av hans (etter min mening) viktigste filosofiske bidrag reflekteres i den berømte setningen: “Du må være forandringen du ønsker å se i verden.” I dette enkle utsagnet finner vi to svært viktige elementer. Det første viser til viktigheten av den enkeltes handlinger, i at noen alltid må være den første, og at positiv endring bygger på enkeltmenneskers gode gjerninger, som så sprer seg. Dette vil jeg kalle det framtidsrettede elementet.
Det andre elementet er imidlertid rettet mot det nåværende tidspunkt; Når du står for det du tror på, og handler ut i fra grunnleggende verdier som medfølelse, ikke-vold, respekt for liv og egenverdi, representerer du selve manifestasjonen av disse verdiene i verden. I det øyeblikket viser du at alle som viser til en vegansk verden som utopisk tar feil, fordi du lever “utopien”. Ingenting som faktisk eksisterer kan være utopisk. Hver veganer står som et bevis på at endring er innen rekkevidde, fordi de allerede har gjennomgått den personlige omveltningen skeptikerne hevder er umulig.